Norsk olje og gass – klima og miljø, hva er løsningen?

Tiltakene sikter på å redusere aktiviteten på norsk sokkel, for så gradvis fase ut norsk produksjon av olje og gass. Noen tar også til orde for en fastsatt sluttdato, slik man f.eks. gjorde med pelsdyrnæringen. Målet med disse tiltakene er angivelig å redusere utslipp av klimagasser ved å redusere tilbudet av petroleum.

Tidligere i høst lanserte Rystad Energy en rapport som slår fast at verdens utslipp av klimagasser mest sannsynlig vil øke dersom man reduserer produksjonen på norsk sokkel. Dersom tilbudet av norsk olje og gass reduseres vil dette etter alle solemerker erstattes av andre produsenter i verden. Er dette riktig, eller kun propaganda fra oljeindustrien..?

La oss få noen fakta på bordet. Først og fremst, - det er ingen manko på petroleumsressurser i verden. Dette betyr enkelt og greit at reduksjon på tilbudssiden vil få svært liten effekt. Norges oljeproduksjon kan erstattes så og si "over natten", - gassproduksjonen vi ta noe lengre tid. Videre handles olje og gass i et globalt marked. Det betyr at kjøperne ikke er veldig avhengig av hvor produktet produseres, da det er relativt lett og transportere. Merk lett – ikke utslippsfritt....

Hva så med etterspørselen? De fleste analyser, samt all empiri, tilsier at etterspørselen etter petroleumsprodukter vil være økende frem mot 2050. Den kan gjerne gå noe ned i OECD landene, men vil nesten helt sikkert øke desto mer i fremvoksende økonomier, hvor man øker sin levestandard. Ettersom flere også vil forsøke og fase ut kullkraft, blir man mer avhengig av gass som er et renere alternativ. Eksempelvis har Tyskland som mål å fase ut kullkraft innen 2038, og er nå i gang med å bygge en gigantisk og kontroversiell gassledning, gjennom Østersjøen direkte til Russland. Dette gjør de selvfølgelig ikke for at de tror forbruket av gass skal ned, snarere tvert imot. De skal for øvrig også slutte med kjernekraft.

Så tallenes tale. Når verden stengte ned i mars 2020, ble etterspørselen etter olje dramatisk redusert ettersom skip gikk i opplag og fly ble satt på bakken. For å stabilisere oljeprisen kuttet OPEC+ produksjonen sin med ca. 9.000.000 fat pr. dag. I dag har de redusert sitt produksjonskutt til ca. 5.800.000 fat pr. dag, og vil fase inn produksjon etter behov. Altså OPEC+ har fortsatt ca. 5.800.000 fat igjen før de produserer på mars 2020 nivå. Hele Norges produksjon utgjør snaut 1,9 mill. fat pr. dag. Dette viser hvor lett det er for OPEC+ å erstatte norsk produksjon. De kan altså erstatte hele vår produksjon minst 3 ganger før deres produksjon når nivået fra mars 2020.

Det vi må ta stilling til er altså ikke om vi skal redusere verdens produksjon av olje og gass – det kan vi faktisk ikke påvirke, men om vi skal overlate vår viktigste næring til f.eks. Russland, Saudi Arabia, Nigeria og Venezuela. Norge er blant verdens reneste produsenter av petroleum. Vi har strenge regler for å ivareta HMS, arbeidstakerrettigheter og ytre miljø. I tillegg er vi tett på våre nærmeste kunder som f.eks. Storbritannia og Tyskland, noe som gir lave utslipp ved transport.

Med litt sunt bondevett blir derfor konklusjonen at Norge bør satse på vår petroleumsindustri så lenge verden etterspør disse produktene. Ren norsk produksjon bør heller overta for mer forurensende produksjon andre steder. Det er bra for globale utslipp at vi produserer på norsk sokkel.

Svaret på spørsmålet vi stiller i overskriften blir derfor; - Ja til mer arbeid og velferd fra norsk sokkel, samtidig som vi bidrar til å erstatte kull med verdens grønneste petroleumsprodukter i all overskuelig framtid.

Steffen Høiland.
Leder, Fellesforbundet avd 57